Paradiseffekten (2004)

Kubber daggerter huggerter

… KUBBER DAGGERTER HUGGERTER HAKKER REVOLVERE SVOVELSYRE KNIVER ØKSER HELLEBARDER CYANID BATONGER DOLKER HAGLER KANONER LANSER RIFLER KÅRDER DRIVMINER SABLER BAZOOKAER FLORETTER KULESPRØYTER ATOMBOMBER KARABINER SIGDER GIFTGASS MUSKETTER TORPEDOER KRUMSABLER SPRETTERTER
NAPALM FLINTBØSSER HÅNDGRANATER LUFTPISTOLER DDT MAGNETMINER MITRALJØSER TANKS MASKINGEVÆR LANGBUER SJØMINER MUSKEDUNDRE MAUSERE

...stemmespalten, lærhuden, lymfeknuter,kapillærsløyfer, lendehvirvlene,meniskene, synovialleddene, lillehjernen,gliaceller,binyrebarken,Bowmanns kapsel,månebenet,
pupillen,urinledere, neseskilleveggen,bakhodelappene, blindtarmen,halsarterien,
kraniehulen,portvenen,Merkels skive, jomfruhinnen,visdomstennene,
undertungekjertelen,kremastermuskelen, tårebenet, sinusknuten,
tarmbeinslendemuskelen, regnbuehinnen, eustachiske rør,pyramidelappen,
mitralklaffen,kilebenet, hjerteposen,kuleledd, ribbebrusk, isselappen,pulsårer,
skreddermuskelen, indre ankelknoke …

SENNEPSGASS HARPUNER BRANNRØR LANDMINER SLEGGER NØYTRONBOMBER ARSENIKK PANSERGRANATER GILJOTINER DYPVANNSBOMBER JAKTKNIVER GRANATKARDESKER MACHETER FLAMMEKASTERE HYDROGENBOMBER LUFTVERNKANONER SALONGGEVÆR KRYSSERRAKETTER SALPETERSYRE KØLLER BAJONETTER KAMPVOGNER STILETTER SLAGSVERD KASTESPYD STOKKER SLYNGER LANSETTER SKALPELLER NERVEGASS
KLASEBOMBER…

 

Forstanden er en plageånd

Forstanden er en plage
ånd,vil holde meg fanget
i troen på de siste tider
men jeg lar meg ikke affisere
driver over fra endetid til
begynnelsesløs tid
strekker armene,blotter halsen
gir slipp på tungmetaller og tekno
logi,driver over mot denne presi
sjonen, en nøyaktig innstilt katapult
ladet med håp og svartstein.

Disse gammeldagse våpen!
Vi ler overbærende av dem
ha, slynger og katapulter og ildkuler.
Men
de treffer og treffer, hjertet og hjernens mørke steder
og alt smuldrer,bygges på nytt, smuldrer igjen og
hele det enogtyvende århundre larmer som et lite helvete rundt oss,
men er på uforklarlig vis innenfor begynnelsesløs tid og
det eneste vi må holde oss til er å ikke ha andre guder, ikke frykte noe,men
slippe, gi etter
løsne, flyte, gå under, stige, drukne, fødes, føde, dø,puste, dø,puste
være sin egen metamorfose,være sin skapers yndling
utholde krigsgny og elementenes kaos når
panservognene igjen ruller over den tørre bakken og
noe skarpt fra en brann river, storm raser over innhav,og uthav
flør og flommer innover mot de angivelig siste tider.

Verden er et falsum,sies det fra mondent hold,men så kommer tvilen,
for hva med de svulmende armmusklene dine og den varme glatte huden over ribbeina,
hva med min egen munn?

Det er så mange bevis, hikstingen,hutringen, ropet
fortsette å slikke, sutte, suge, spytte, sikle, stotre, stamme og
det er en slags presisjon her, en enkel dødbringende katapult av
drøm og viten som stilles opp, en slynge for erfaringenes glødende ammunisjon.

Jeg lever i denne begynnelsesløse tiden som om jeg ikke hadde noe å frykte
som om jeg skulle være en helt alminnelig elskende.

 

Underveis må jeg ha snudd om på tallene

Underveis må jeg ha snudd om på tallene og automatisk og med sikker skrift har jeg
skrevet 3002 i stedet for 2003. Jeg tar det uten videre som et tegn på at det vil bli sant at vi skal være der sammen,en aprildag ett tusen år fram i tid.

Jeg skriver april 3002. Skjærene holder et spetakkel over trær og hustak. Fargen på det
nye gresset er eldgammel, men det legger sitt unge pigment rundt oss. Det er like etter
de store revolusjonene.Vi har overlevd og har lært så mye, blant annet hvordan vi kan
være forbundet.Vi risikerer fremdeles at det vil være lysår mellom oss, men avstandene
vil kunne overvinnes i løpet av sekunder og ved hjelp av tankens klarhet og hjertets
renhet.

For sikkerhets skyld maner jeg derfor allerede nå både mine og dine atomer inn i en ny
inkarnasjon, for jeg vil ikke gå glipp av disse framtidige forbindelsene, av skjærenes
elleville lek under den enorme vårhimmelen,av at verden ennå vil strutte av liv.

© Torild Wardenær 2013