Kubber daggerter huggerter … KUBBER DAGGERTER HUGGERTER HAKKER REVOLVERE SVOVELSYRE KNIVER ØKSER HELLEBARDER CYANID BATONGER DOLKER HAGLER KANONER LANSER RIFLER KÅRDER DRIVMINER SABLER BAZOOKAER FLORETTER KULESPRØYTER ATOMBOMBER KARABINER SIGDER GIFTGASS MUSKETTER TORPEDOER KRUMSABLER SPRETTERTER NAPALM FLINTBØSSER HÅNDGRANATER LUFTPISTOLER DDT MAGNETMINER MITRALJØSER TANKS MASKINGEVÆR LANGBUER SJØMINER MUSKEDUNDRE MAUSERE ...stemmespalten, lærhuden, lymfeknuter,kapillærsløyfer, lendehvirvlene,meniskene synovialleddene, lillehjernen,gliaceller,binyrebarken,Bowmanns kapsel,månebenet, pupillen,urinledere, neseskilleveggen,bakhodelappene, blindtarmen,halsarterien, kraniehulen,portvenen,Merkels skive, jomfruhinnen,visdomstennene, undertungekjertelen,kremastermuskelen, tårebenet, sinusknuten, tarmbeinslendemuskelen, regnbuehinnen, eustachiske rør,pyramidelappen, mitralklaffen,kilebenet, hjerteposen,kuleledd, ribbebrusk, isselappen,pulsårer, skreddermuskelen, indre ankelknoke … SENNEPSGASS HARPUNER BRANNRØR LANDMINER SLEGGER NØYTRONBOMBER ARSENIKK PANSERGRANATER GILJOTINER DYPVANNSBOMBER JAKTKNIVER GRANATKARDESKER MACHETER FLAMMEKASTERE HYDROGENBOMBER LUFTVERNKANONER SALONGGEVÆR KRYSSERRAKETTER SALPETERSYRE KØLLER BAJONETTER KAMPVOGNER STILETTER SLAGSVERD KASTESPYD STOKKER SLYNGER LANSETTER SKALPELLER NERVEGASS KLASEBOMBER…   Forstanden er en plageånd Forstanden er en plage ånd,vil holde meg fanget i troen på de siste tider men jeg lar meg ikke affisere driver over fra endetid til begynnelsesløs tid strekker armene,blotter halsen gir slipp på tungmetaller og tekno logi,driver over mot denne presi sjonen, en nøyaktig innstilt katapult ladet med håp og svartstein. Disse gammeldagse våpen! Vi ler overbærende av dem ha, slynger og katapulter og ildkuler. Men de treffer og treffer, hjertet og hjernens mørke steder og alt smuldrer,bygges på nytt, smuldrer igjen og hele det enogtyvende århundre larmer som et lite helvete rundt oss, men er på uforklarlig vis innenfor begynnelsesløs tid og det eneste vi må holde oss til er å ikke ha andre guder, ikke frykte noe,men slippe, gi etter løsne, flyte, gå under, stige, drukne, fødes, føde, dø,puste, dø,puste være sin egen metamorfose,være sin skapers yndling utholde krigsgny og elementenes kaos når panservognene igjen ruller over den tørre bakken og noe skarpt fra en brann river, storm raser over innhav,og uthav flør og flommer innover mot de angivelig siste tider. Verden er et falsum,sies det fra mondent hold,men så kommer tvilen, for hva med de svulmende armmusklene dine og den varme glatte huden over ribbeina, hva med min egen munn? Det er så mange bevis, hikstingen,hutringen, ropet fortsette å slikke, sutte, suge, spytte, sikle, stotre, stamme og det er en slags presisjon her, en enkel dødbringende katapult av drøm og viten som stilles opp, en slynge for erfaringenes glødende ammunisjon. Jeg lever i denne begynnelsesløse tiden som om jeg ikke hadde noe å frykte som om jeg skulle være en helt alminnelig elskende.   Underveis må jeg ha snudd om på tallene Underveis må jeg ha snudd om på tallene og automatisk og med sikker skrift har jeg skrevet 3002 i stedet for 2003. Jeg tar det uten videre som et tegn på at det vil bli sant at vi skal være der sammen,en aprildag ett tusen år fram i tid. Jeg skriver april 3002. Skjærene holder et spetakkel over trær og hustak. Fargen på det nye gresset er eldgammel, men det legger sitt unge pigment rundt oss. Det er like etter de store revolusjonene.Vi har overlevd og har lært så mye, blant annet hvordan vi kan være forbundet.Vi risikerer fremdeles at det vil være lysår mellom oss, men avstandene vil kunne overvinnes i løpet av sekunder og ved hjelp av tankens klarhet og hjertets renhet. For sikkerhets skyld maner jeg derfor allerede nå både mine og dine atomer inn i en ny inkarnasjon, for jeg vil ikke gå glipp av disse framtidige forbindelsene, av skjærenes elleville lek under den enorme vårhimmelen,av at verden ennå vil strutte av liv.